Til hovedinnhold

Har du lyst til å spise mer bærekraftig, men er usikker på hvor du skal begynne? Tar man i betraktning både klima, sosiale forhold, økonomi og dyrevelferd, er det lett å tråkke i salaten. Vi har samlet seks konkrete og gjennomførbare tiltak som du kan gjøre, og dermed spise litt mer bærekraftig. 

FN definerer et bærekraftig kosthold slik: 

«Kosthold som har lav miljøpåvirkning, som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv for nåtid og fremtidige generasjoner.» 

Puh, det er en munnfull! Vi skal altså få i oss de næringsstoffene vi trenger, samtidig som vi ikke ødelegger for kloden, verken i dag eller for fremtiden. Så hva kan dette egentlig bety, i praksis?  

1: Velg norsk mat, helst lokalprodusert 

Kanskje kan vi ikke produsere det vi trenger av eksotiske varer som kaffe, sukker, bananer og appelsiner her i det kalde nord, men det er så mye annen god og næringsrik mat som produseres lokalt! Trikset er å følge sesong og velge mat som har naturgitte riktige vekstvilkår i Norge. 

Ved å velge norsk mat, bidrar du til å opprettholde norsk matproduksjon som driver under strenge krev. Heia norske arbeidsplasser, verdiskaping og vedlikehold av kulturlandskapet! 

Grønnsaker som poteter, rotgrønnsaker, løk og ulike typer kål dyrkes på friland i Norge. Det er noe av det mest klimavennlige du kan spise. I sommerhalvåret bugner det av norskprodusert frukt, bær og grønnsaker. Utover høsten og vinteren kan du spise norske drivhusvekster, lagringsgrønnsaker og korn. 

drammen oversiktbilde

Norsk husdyrproduksjon er effektiv og lite forurensende, dyrene har god helse og det brukes minst antibiotika per kilo produsert kjøtt og melk i Europa. Norsk kjøtt og melk er derfor et bedre valg enn importerte varer.  

Bruk REKOringen og bestill varer fra lokale produsenter, eller oppdag nye favoritter på Bondens marked. Det skader heller ikke å etterspørre mer norskprodusert mat i din lokale dagligvarebutikk.  

Du kan også høste selv av naturens spiskammer når tyttebæra strutter saftig og rød, blåbæra roper antioksidanter og smakfull sopp dukker opp utover sensommeren og høsten.  

Vil du ha litt ekstra inspirasjon? Følg Dordi Boksasp Lerum som kun skal spise norskprodusert mat i 2024! Hun kaller seg selv #norsketarianer og legger ut oppskriftsvideoer og kunnskap om norsk mat på TikTok under brukernavnet @spdordi.  

2: Slutt å kaste mat 

I 2021 kastet vi nordmenn ifølge Matsvinnutvalgets rapport hele 450 000 tonn mat! Det må vi gjøre noe med. Kort oppsummert må vi planlegge innkjøp, bruke sansene, spise opp restene og slutte å kaste så mye mat! 

Datostempling er noen ganger en siste forbruksdag, men veldig ofte kan vi tenke selv og bruke sunn fornuft. Bruk øynene, nesa og smaksløkene før du kaster maten i søpla.  

For at maten skal holde seg god lengst mulig, må du oppbevare den riktig. Sjekk at kjøleskapet ditt holder riktig temperatur. Mellom 2 og 4 grader er bra. Det er også forskjell på hvor kaldt det er i toppen, bunnen og døra i kjøleskapet. Prioriter de kaldeste stedene i kjøleskapet til varene som har kortest holdbarhet. 

Middagsrester som avkjøles og oppbevares riktig kan bli en finfin lunsj, eller de kan inkluderes i en ny og helt annen type middagsrett en dag eller to senere. Slappe grønnsaker kan vekkes til liv igjen i isvann, eller du kan bruke de i gryter, supper eller sauser. Tørt brød er ypperlig til arme riddere, krutonger eller som litt ekstra smule-krønsj på en gratinert form. Bruk fantasien, kanskje oppdager du en ny restefavoritt? 

3: Sunn mat = bærekraftig mat? 

Ja, sunn mat og bærekraftig mat er litt som salt og pepper, de hører ofte sammen. Tenk råvarer når du står i butikken, og velg mat som er nærmest mulig slik vi finner den i naturen.

Kan du for eksempel velge fiskefilet fremfor panerte og fylte varianter, kjøttstykker eller kjøttdeig fremfor ultraprosesserte pølser og kaker, frukt og grønnsaker fremfor ugjenkjennelige produkter som bare har en liten prosentandel råvarer? Det er i så fall en god og viktig start på et kosthold som ikke bare er sunnere for deg, men også sunnere for planeten. 

4: Velg økologisk og sertifiserte matvarer 

Det stilles strenge krav til økologisk produksjon, blant annet brukes det ikke kunstgjødsel eller kjemisk-syntetiske plantevernmidler. Det stilles også strenge krav til dyrevelferd og miljøpåvirkning.  

Økologisk mat er imidlertid ofte dyrere enn konvensjonelt produsert mat. Tillater økonomien deg å velge økologisk, er det å anbefale. Dette gjelder spesielt frukt og grønnsaker som kan være utsatt for spesielt høye nivåer av plantevernmidler. Se etter Debio-merket på norske produkter. 

Sertifiseringer som Fair Trade, Rainforest Alliance og MSC (Marine Stewardship Council) eller ASC (Aquaculture Stewardship Council) – begge de to sistnevnte er sertifiseringsordninger for fisk og sjømat godkjent av WWF – er også merker du bør se etter i butikken.  

5: Hva med kjøtt, fisk og sjømat? 

Vi har alle hørt at forbruket av kjøtt bør reduseres, da kjøtt regnes som høyutslippsmat. Vi har ikke vondt av å droppe kjøtt innimellom, og i et klimaperspektiv er overgangen fra rødt kjøtt til plantebasert mat og fisk regnet som et av de mest kostnadseffektive tiltakene vi kan gjøre. 

Skal du spise kjøtt, så velg gjerne økologisk kjøtt om du har mulighet, eller se etter fisk og sjømat med sertifiseringene vi nevnte tidligere (MSC eller ASC).  

Bærekraftig kjøttforbruk betyr også at vi bør utnytte hele dyret når det slaktes. Nose to tail, sier de på engelsk. Handler du av lokale produsenter eller i spesialforretninger, kan du ofte kjøpe større stykker kjøtt enn i vanlig dagligvare, og dermed få brukt mer av dyret. 

Viltkjøtt regnes som regel som et bærekraftig alternativ.  

6: Grønt er skjønt, også på tallerkenen 

Produksjon av kjøtt og andre animalske produkter krever mer ressurser og har betydelig høyere klimagassutslipp enn produksjon av plantebaserte råvarer 

Om du ønsker å redusere inntaket av kjøtt og animalske produkter, må du nødvendigvis øke inntaket den plantebaserte maten. Mat skal vi jo ha! Du kan med fordel erstatte kjøttet fullstendig i mange retter, og i stedet bruke belgfrukter, grønnsaker og korn. Du kan også servere mindre kjøtt og fylle opp med mer grønt.  

Plantebaserte råvarer koster ofte mindre enn animalske, så en kjøttfri dag i ny og ne kan også være bra for lommeboka. Har du for eksempel prøvd å bruke bønner i stedet for kjøtt i fredagstacoen? Det er både næringsrikt, billig og smakfullt! 

Og trenger du en liten energiboost i løpet av dagen, ta deg en frukt, en neve nøtter eller noen gulrotstaver. Enkelt og godt! 

Et lite kirsebær på toppen: lag dine egne fruktnett 

Den kraftige økningen i prisen på plastposer i butikken, har aktivert en iboende Onkel Skrue i mange av oss, og vi har brått blitt flinke til å ha med oss egne poser og handlenett på butikken. Det kan bidra til et lavere forbruk av plastposer. Hvorfor ikke skrelle denne løken ned til neste lag, og hekle eller sy dine egne fruktnett? Bruk et lett og vaskbart materiale du har liggende, så sparer du en liten plastpose hver gang du plukker med deg frukt og grønnsaker i løsvekt.  

Har du et tips?

Har du et smart tips for et grønnere Drammen? Del det her!

Partnere